Fremtidens Matproduksjon

Fremtidens Matproduksjon

et paradigmeskifte

Vi lever midt i et paradigmeskifte. Fra den industrielle revolusjonen, der fokuset var på å produsere effektivt til en voksende populasjon uten tanke på miljø og energibruk – og til nå når vårt forbruk er i ferd med å få alvorlige miljøkonsekvenser.

De lærde strides, men at vi som internasjonalt samfunn må kutte våre klimagassutslipp er verdenssamfunnet relativt enige om. EU har satt krav til 40% kutt i klimagassutslipp innen 2030, og norsk landbruk har målsatt 50% kutt i klimagassutslipp innen samme frist.

For å forstå fremtidens handlemønstre og hvorledes vårt matforbruk påvirker norsk landbruks klimagassutslipp kan det være en fordel å forstå miljøbelastningen av landbruket i dag.

MILJØBELASTNING AV DYRKET MARK OG KJØTTPRODUKSJON

I følge NIBIO (Norsk institutt for bioforskning) har norsk matvare- og kjøttproduksjon i dag tre hovedutfordringer

  • tap av biologisk mangfold
  • forurensning av vann
  • utslipp av klimagasser

Tap av biologisk mangfold henviser til det faktum at uberørt natur har større biologisk mangfold enn dyrket mark.

Av samme grunn ser vi en økende forekomst av forurensning av vann som følge av

  • Erosjon
  • Overflateavrenning
  • Utvasking til grøfter og grunnvann

Landbruket bidrar til omlag 8% av Norges klimautslipp. Kjøttprodusjonen står for ca 60 % av utslippene i norsk landbruk, som primært har tre hoveddimensjoner; Co2, lystgass og metan. Samlebetegnelsen på disse gassene omtales ofte som Co2 ekvivalenter. Det er vanlig å beregne utslipp av CO2 i ekvivalenter. En ekvivalent tilsvarer en kubikkmeter med utslipp av klimagasser, som kan klassifiseres som lite heldige for miljøet.

Co2 ekvivalent

Omfatter både karbondioksid (CO2), 

metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF6).

For å kunne sammenligne disse gassenes evne til å varme opp atmosfæren, regnes de om til CO2-verdier.

Mengdene kalles CO2-ekvivalenter. Alle utslipp kan da sammenlignes direkte fordi de får samme enhet. Som omregningsfaktor benyttes gassenes globale oppvarmingspotensial, på engelsk Global Warming Potential, forkortet til GWP.

Kilde: Store Norske Leksikon

kilder til klimagassutslipp fra husdyrproduksjon

Direkte utslipp: 50 % av utslippene kan beregnes for hvert enkelt dyreslag

  • Fordøyelse hos drøvtyggere
  • Lagring av husdyrgjødsel
  • Nedfall av ammoniakk

Indirekte utslipp fra fôrproduksjon: 43 % av utslippene kan fordeles på husdyrslag etter fôrbehov og gjødselbehov til fôrvekster

  • Mineralgjødsel
  • Avrenning av nitrogen
  • Restavlinger
  • Dyrket myr
  • Åkerdyrking på mineraljord

NIBIO har beregnet utslipp pr kg kjøtt basert på norske forhold i tabellen under. Her synes det at ulike kjøttslag i Norge har svært ulike utslippsekvivalenter

kilde NIBIO

Tross den lave belastningen kyllingproduksjon har forholdsett annen animalsk proteinproduksjon betyr det ikke at vi ikke skal bli bedre.

Vi har målsatt å kutte våre klimagassutslipp med 50% innen 2025. Dette skal gjøres gjennom blant annetbedre ressursutnyttelse, 50% reduksjon av matsvinn, reduksjon av transportbelastning og effektivisering ifht bruk av energi.

Vi mener vi trygt kan anbefale kylling som en viktig del av FREMTIDENS MATPRODUKSJON