Klimamerking av mat

Klimamerking av mat

Kunnskapsgrunnlag for klimamerking av mat

Global oppvarming er vår tids kanskje største utfordring – og vi som matprodusenter har et ansvar for å bidra til å løse den. Dette løftes bl.a. i Klimakur 2030 som påpeker at matsektoren må ta sin andel av klimautslippene og i EUs nye mat-
strategi, ”Farm to Fork”, der behovet for å mobilisere hele matverdikjeden for å realisere målsettinger knyttet til miljø og klima løftes.
Også norske forbrukere ønsker å bidra til å redusere sine klimagassutslipp. En undersøkelse gjennomført av Norstat våren 2019 viser at forbrukere ønsker å spise mer klimavennlig mat, men at det i dag er vanskelig for forbruker å finne informasjon om hva som er gode klimavennlige matvalg i butikk.

Derfor har det vært viktig for oss ikke bare å støtte, men også å delta i næringssamarbeidet for klimamerking av mat.

I løpet av vinteren og våren 2020 arbeidet næringssamarbeidet frem et kunnskapsgrunnlag, som ble overlevert til Klima- og miljødepartementet og NHO Mat og Drikke.

Målsetningen var å utvikle et felles klimamerke for norske bedrifter, slik at det skal bli enklere for forbruker å orientere seg, ta opplyste valg og ha et felles kriteresett å vurdere hva som bidrar til å redusere vårt klimaavtrykk.

Dessverre stoppet arbeidet opp, da departementet mente bedriftene selv burde stå for utviklingen. Det er derfor ingen hemmelighet at vi i Den Stolte Hane og Vestfoldfugl jobber med klimasertifisering av hele vår verdikjede i 2021, og har som målsetning å lansere klimasertifiserte produkter fra høsten 2021.

Skal vi nå FNs globale klimamål er det estimert at hver og en av oss er nødt til å halvere våre klimagassutslipp. Å ta klimavennlige matvarevalg kan utgjøre store deler av denne halveringen.

trenger vi klimamerking?

For at vi skal nå våre klimamål, og holde oss under FNs globale 1,5 gradersmål, må vi alle bidra. Det er utenfor en hver tvil at vi også trenger store strukturelle og politiske endringer både nasjonalt og internasjonalt. Men med den viten at maten vi spiser utgjør

opp mot 25 prosent av de globale klimautslippene, må vi som forbrukere også kjenne vårt ansvar. I Norge er utslippene tilknyttet mat noe lavere, der matproduksjon
utgjør 8,5 prosent av de nasjonale utslippene. Den lavere prosentvise andelen har bl.a. sammenheng med høye utslipp i andre sektorer, som transport og olje- og gassektoren.

Ser vi kun på husholdningens klimautslipp, står mat for rundt 14 prosent av de nasjonale utslippene, ifølge beregninger fra Cicero i notatet «Klimagassutslipp fra norsk mat»

Hvordan forstå klimamerking?

Det finnes flere måter å veilede forbruker til å ta klimavennlige matvalg på. En mulighet er en klimaskala, som viser om produktet / måltidet har et høyt eller lavt klimaavtrykk. På bakgrunn av målsetningen om å redusere klimaavtrykket fra maten vi spiser i løpet av en dag med halvparten, har det svenske forskningsinstituttet RISE utarbeidet en klimaskala per porsjon for middag/lunsj og en skala for per kg produkt for måltidskomponenter. Skalaene viser hvilke nivåer av CO₂e som har veldig lavt til høyt klimaavtrykk.

Kylling produsert i Norge i dag har et gjennomsnittlig klimaavtrykk beregnet av NIBIO til å være 2,1. Dette mener vi norske forbrukere bør få en større bevissthet rundt.

En slik skala er dog ikke uten utfordringer. Den tar ikke nødvendigvis høyde for næringstettheten i maten eller biomangfold. Noe mat kan eksempelvis ha lavt klimaavtrykk per kilo og svært lav næringstetthet. Dette er en av problemstillingene som står igjen å diskutere for utviklingen av et endelig klimamerke for mat i Norge i fremtiden.