HVORDAN KAN JEG REDUSERE MITT MATSVINN? MATSVINN
I gjennomsnitt kaster hver nordmann 40,3 kg spiselig mat hvert eneste år. (MatPrat). Dette er en stor klimabelastning, og vi må alle bidra der vi kan. Bransjen har et stort ansvar, og gjør en rekke tiltak for å redusere sitt matsvinn i alle ledd. Den Stolte Hane jobber for eksempel aktivt med matsvinn på fabrikk, bruke hele dyret og med intensjonsavtalen for å kutte matsvinn. Men, også hjemme hos deg er det mulig å gjøre tiltak!
Robert Skaugen er matelsker, kokk og jobber hos Den Stolte Hane – vi hører med han om han har noen gode tips å dele med deg som vil redusere matsvinn hjemme på eget kjøkken.
Jeg synes det er spennende at folk er så engasjert i å redusere eget matsvinn. Når du er utdannet kokk, og har jobbet på restaurant – er du vant til å planlegge, og til å utnytte alle ressursene du har tilgjengelig. Jeg tenker ikke at du der hjemme skal begynne å sløye dyr, det handler mer om tankegangen.
Han forteller at han selv har gjort en del grep hjemme hos seg selv de senere årene, men også han har områder hvor han kan bli bedre.
– En utfordring for meg er at uken ofte ikke er planlagt, plutselig blir det en tur ut eller en jobbreise. Da kan jeg risikere at planen går litt i vasken, eller at jeg ikke får handlet inn. Dette skjer sikkert med flere enn meg. Da vil jeg tipse om en veldig kul app, «Sulten», av Karen Helene Thorsen («Fattig.student»). Her er det også en tøm kjøleskapet funksjon – som foreslår ting basert på det du har.
Jo, mer vi klarer å utnytte maten vi har, desto mindre matsvinn. Robert er også veldig god på å ta med seg rester til lunsj dagen etter.
FRYSEREN ER GULL
En annen ting er, benytt fryseren. Mat er dyrt om dagen, og ved å bruke fryseren kan du sikre holdbarhet. Frysemat kan bli like god på smak, sier Robert. Frys alltid ned, selv om det ikke er så store mengder. Plutselig blir det et lite måltid. Robert deler har noen gode tips for hvordan du kan utnytte fryseren.
Kylling
Prisen er ofte bedre på større forpakninger og derfor kjøper jeg jeg gjerne de, med plan om å lage en gryte eller suppe som lett kan vakuumeres og fryses ned i porsjonsenheter. Det tar like lag tid å koke en kyllinggryte for to personer som for åtte. De ferdig vakuumerte posene pakker jeg så flatt som mulig så de tar liten plass i frysen.
Kjøtt
Jeg kjøper gjerne kjøtt som skal og må kokes lenge på høsten og vinteren, da får jeg gjerne en god kjøttkraft samt smaksrike og litt billigere kjøttstykker.
Fisk
Kjøper du fersk fisk i butikken og ikke skal bruke alt kutt de biten du vet du ikke får brukt med engang og frys de inn. Pass på å pakk de godt inn slik at de ikke blir fryse-skadet (frysetørket)
Grønnsaker
Grønnsaker er en kategori med stort matsvinn. Har du for mye ferske grønnsaker i kjøleskap eller på benken som du vet du ikke kan få laget inn til en rett, kutt de opp i passe biter som vil passe i en gryterett eller wok senere.
Brød
Brød er noe av det som kastes mest. Del det opp og legg det i fryseren i skriver, kan tines noen minutter på benken og for eksempel ta det rett i toastjern eller ovn for en smakfull sandwich. Kanskje har du noen rester av pizzatopping du kan hive på?
inviter til restefest
For de fleste forbindes et godt måltid med noe hyggelig og sosialt. Men det er ikke alltid hverdagen byr på de sosiale måltidene, og for mange som bor alene kan restemat både bli kjedelig og utfordrende.
– En morsom utfordring jeg har hatt med venner er at vi alle har tatt med rester fra vårt eget kjøleskap, og ting som holder på å gå ut i tørrvareskuffene. Så har vi sammen laget noen kreative og kule restetapas bord. Det ble en suksess. sier Robert.
Robert utfordrer videre;
Kanskje jeg faktisk har en utfordring til deg der hjemme. 29 september er Den Internasjonale dagen mot Matsvinn. Den burde jo markeres med «restefest». Inviterer en venn, en nabo eller noen i familien – og start på en ny tradisjon.
Som tidligere restaurantkokk har jeg også lyst til å nevne at det er lov å spørre om å ta med rester hjem. Det er ikke flaut, men kun positivt at all maten blir spist opp. Men, et godt tips kan være å ta med en egen beholder, f.eks. en plastboks som kan vaskes i maskinen etter bruk.
Bli en restematredder: Flere og flere spisesteder tilbyr oss som restaurantgjester muligheten til å ta med rester hjem.
IKKE HA DATOANGST
Siste tipset Robert deler er å ikke ha datoangst.
– Se, smak og lukt, du kommer veldig langt med det. For eksempel er holdbarheten på egg gjerne mye lenger enn det som står oppgitt på pakken. Tørrvarer lever nesten alltid lenger enn det som står på emballasjen.
Han forteller selv at han en gang kom på hytta på fjellet, og fant utgåtte posesupper. Han ville ikke kaste de, tilsatte mye godt i suppen – og smaken ble det ikke noe å si på. Så ikke bare hiv unna fra tørrlagret. Hermetiske tomater kan også brukes en «evighet», bare la de koke godt inn i en gryte.
Robert understreker at det samme ikke gjelder for kjøtt, her skal du være mer forsiktig fordi det kan utvikle seg bakterier. Igjen, tenk på det du har og prøv å planlegge. Har du for eksempel kjøpt en stor pakke med kyllingfileter, pass på å få de resterende over i fryseren før de går ut på dato. En mulighet er også å fryse en og en filet i ulike fryseposer, så det er lett å ta dem i bruk.
TIPS
HVORDAN KAN DU REDUSERE DITT EGET MATSVINN?
Last ned «Sulten», utfordre deg selv på å lage retter med det du har tilgjengelig.
Bruk fryseren. Det er ikke vanskelig, og smaken kan bli minst like god
Inviter venner på restetapas, når alle tar med noe blir utvalget stort og smakene flere
Det er ikke flaut å spørre på restaurant om å ta med restene, men ta gjerne med din egen beholder. Da er det ingen ekstrainnsats for restauranten og kun positivt
Jobb med datoangsten, best før er ikke det samme som siste forbruksdato