DYREVELFERD

DYREVELFERD

All håndtering av levende kylling i selskapet skal oppfylle nasjonal lovgivning om dyrevelferd og felles bransjeretningslinjer og alle bøndene som leverer til Den Stolte Hane skal delta i Dyrevelferdsprogram for slaktekylling.

Den Stolte Hane har egne veterinærer som arbeider ut mot alle bøndene våre for å sikre god oppfølging fra fagfolk med kompetanse på fjørfe.

Vi har en fortløpende registrering av produksjonsdata fra hele verdikjeden samlet i en felles database for å kontinuerlig kunne følge med på utviklingen i kyllingproduksjonen.

Vi etterstreber å sikre god dyrevelferd i hele verdikjeden og overvåker dyrevelferdsindikatorer for å sikre at kyllingene behandles ansvarlig.

Vår Kvalitetssjef og veterinær Christin, sørger sammen med vårt veterinærteam for oppfølging, rådgivning og besøk hos bøndene på våre gårder

«Velferden til kyllingene er vår viktigste oppgave»

Christin Bjønness, Kvalitetssjef

dokumentert bedre velferd på våre kyllinggårder

Alle våre gårder er definert som Aktive gårder. En aktiv gård er beriket med aktiviseringselementer, også omtalt som miljøberikelser. Kyllingene får tilfredsstilt sine behov for eksempelvis strøbading, sosial lek, utforsking, hvile i høyden og bevegelse (hoppe, flakse). Forsøk har dokumentert at dette gir økt dyrevelferd gjennom et generelt høyere aktivitetsnivå og mer lek og utforsking. Kyllingene viser mer positiv atferd og forsøk tyder også på at aktiviseringen gir bedre beinhelse.

God helse og lav medisinbruk

Helsetilstanden og dyrevelferden blir godt ivaretatt gjennom langsiktig forebyggende helsearbeid. På grunn av dette er Norge i en unik posisjon i verdenssammenheng når det gjelder lite bruk av medisiner og kyllingene får derfor ikke antibiotika for å forebygge sykdom. Hos den Stolte Hane har vi aldri benyttet antibiotika hverken forebyggende eller som behandlingsform, og vi har en nullvisjon for bruk av antibiotika. Skulle det derimot bli helt nødvendig av dyrevelferdshensyn vil vi behandle, men da med en type antibiotika som ikke er kritisk viktig for humanmedisinen. Hos Den Stolte Hane ble bruken av narasin i kyllingfôret faset ut fra høsten 2015.

Noe av årsaken til den gode dyrehelsen blant fjørfe, er at vi følger “alt inn, alt ut”-prinsippet. Det innebærer at det i kyllinghuset kun er én besetning i perioden fra dyra settes inn til de slaktes. Etter at kyllingene er levert til slakting, blir husdyrrommet og tilstøtende rom grundig rengjort og desinfisert. Etter dette har huset en «tørketid» før neste besetning settes inn. På denne måten sikres det at det ikke overføres smitte fra én flokk til den neste.

KORTE AVSTANDER

Den Stolte Hane har avtale med 85 kyllingbønder på Jæren. Bøndene får kyllinger fra Hå rugeri og de slaktes på Nærbø kyllingslakt. Dette gjør at kyllingene har kort vei både fra rugeri til bonde og fra bonde til slakteri og sikrer at vi har korte avstander i alle ledd av verdikjeden for levende dyr. Gjennomsnitts transporttid for kyllinger fra Den Stolte Hane bønder er 40 minutter (fra 5 minutter til 2,5 timer).

Den Stolte Hane er opptatt av at kyllingene skal ha det sikkert og bra når de er på veien. Vi har avtale med erfarent transportfirma med profesjonelle plukkelag. Transportfirmaet ble kåret til årets transportørbedrift i 2018. Den Stolte Hane følger fortløpende opp nøkkeltall som er viktige for dyrevelferden. Det gjennomføres månedlige statusmøter med slakteri og transportør/plukkere og nøkkeltall blir daglig gjennomgått og sendt over til transportør for videre oppfølging.

Klekket og oppvokst på samme gård

Les mer om vår Gårdsklekkede Kylling her

Kompetanse og kvalitetssystemer

Stolte bønder – Hanne og Amalie

Bærekraftig produksjon

All kjøttproduksjon slipper ut klimagasser. Dette skjer blant annet gjennom metan fra fordøyelsen til drøvtyggere og fra lystgass i husdyrgjødsel (fra blant annet fjørfe). FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har beregnet global gjennomsnittlig utslippsintensitet per kg slaktevekt for ulike dyreslag. I følge disse tallene er utslippsintensiteten for kylling i Norge kun 2 kg CO2-ekvivalenter per kg fjørfekjøtt. Globalt er gjennomsnittlig utslippsintensitet for fjørfe beregnet til 5 kg CO2-ekvivalenter per kg slaktevekt. Med andre ord: Norsk kylling er ikke bare best fra miljøhensyn blant norske husdyrproduksjoner, men også sammenliknet med kyllingproduksjonen på verdensbasis.e ulike driftsformer for våre verpehøns.

Les mer om vår bærekraftsstrategi her

kylling er et valg for fremtiden

Les mer om fremtidens matproduksjon her

våre driftsformer

Vi har to ulike driftsformer for våre kyllinger og tre ulike driftsformer for våre verpehøns.

kylling

Vanlig kylling

Ross 308, frittgående innendørs med miljøberikelse

Gårdsklekket kylling

Ranger Gold (saktevoksende), frittgående innendørs med miljøberikelse, hus med vinduer eller belysning med dagslyseffekt, større plass, små flokker og spesialutviklet fôr med redusert soyaandel

egg

Frittgående innendørs

med miljøberikselse

Frittgående ute/inne

med miljøberikelse og tilgang til uteareal

Økologisk

mindre flokker, tilgang til meget stort uteareal, økologisk fôr

bedre helse og velvære for våre kyllinger

Vi deltar i en rekke samarbeids- og forskningsprosjekter

Les mer om våre samarbeidsprosjekter her