Hva spiser våre kyllinger?
- Felleskjøpet Rogaland Agder gir deg svaret
Våre kyllinger spiser norskprodusert kraftfôr, og en av produsentene som leverer kraftfôr til bøndene til Den Stolte Hane er Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA). – Vi skal bidra til en bærekraftig matproduksjon, og jobber for størst mulig norskandel, sier Keilih Hagen Nyback, Direktør for innkjøp og optimering i FKRA.
Kyllingen omdanner fôr til kjøtt effektivt
Kyllinger er unge dyr som har stort behov for høyverdig protein og energi. Energikilder er typisk stivelse fra karbohydrater og fett. På grunn av de klimatiske forholdene i Norge er det i stor grad karbohydrater i form av bygg, havre og hvete som er mulig å dyrke, mens det er begrenset med areal som er egnet for plantebasert proteinkilder.
Proteinkilder som inneholder mye av de essensielle aminosyrene som husdyrene våre har behov for, er typisk animalske kilder. Når vi optimerer og setter sammen ingredienser til kraftfôret, er det som å sette sammen et puslespill av næringsstoffer, forklarer Keilih.
Importert soya er en viktig bestanddel
Hun forteller at per i dag har ikke korn som dyrkes i Norge nok av de essensielle aminosyrene. De proteinkildene som er aktuelle i Norge, er typisk erter og åkerbønner. Utfordringen i dag er at åkerbønner og erter har et nokså lavt proteininnhold sammenlignet med andre proteinkilder som soyamel og rapsmel.
Vi er forpliktet til å bruke norsk korn når det er tilgjengelig. Norsk korn blir i utgangspunktet brukt opp hvert år. Det er også viktig å forstå at bygg og havre som vi dyrker i Norge, i liten grad brukes som mat til mennesker. Derfor er det bra å ha husdyr som kan utnytte de kornslagene som vi har mulighet til å dyrke. Soyamel inneholder ca. 46% protein. Med sitt høye proteininnhold komplementerer soya godt det norske kornet, og gir rom for høy andel norsk korn i fôret.
Skepsis mot soya
Det er flere forbrukere som er skeptisk til soya, og særlig avskoging er et tema som mange forbinder med soya. Norge importerer ca. 0,2 prosent av soyaen som produseres globalt. Den soyaen utgjør omtrent 17 prosent av den bærekraftige soyaproduksjonen (som kun utgjør ca. 2 prosent av verdens produksjon).
Det er Denofa som importerer soya til Norge og alle soyabønner de bruker er sertifisert gjennom ProTerra /RTRS- standard. Denne sertifiseringen setter krav til menneskerettigheter, biodiversitet, ansvarlige arbeidsbetingelser, forurensing- og avfallshåndtering, gode landbruksmetoder, gode forretningsskikk og overholdelse av lover og regler og non-GMO.
Vi opplever at forbrukerne er opptatt av hvor maten kommer fra, og at de i stor grad ønsker at maten skal være norsk. Samtidig opplever vi at det er lite kunnskap om hva fôr egentlig består av. Snittkraftfôret består i dag av ca. 73 prosent karbohydrater, hvorav 60-80 prosent av dette er norsk. De norske kraftfôrprodusentene har i mange år hatt krav til sertifisert soya, nettopp for å bidra til en bærekraftig og avskogingsfri soyaproduksjon. Ved å velge soyaprodukter som er sertifisert støtter vi økonomisk og bidrar til å påvirke soyaproduksjonen i riktig retning.
Fremtidens kyllingfôr
Keilih gjentar den overordnete målsetningen om bærekraftig matproduksjon. For FKRA betyr dette at de skal sikre produkter som bidrar til klimavennlig og bærekraftig fôring og god dyrevelferd. Hun understreker også at både sosiale, økonomiske og miljømessige sider av bærekraft skal ivaretas.
Vi må kunne dekke dyrene sine behov, både med hensyn til næringsbehov og velferd. Mange alternative råvarer blir i dag forsket på, men flere har begrensinger knyttet til anti-næringsstoffer, klimaavtrykk, tilgjengelighet og pris.
Råvarer som insektsmel, alger, gjærsopper osv. er veldig interessante, men har i dag høye kostnader knyttet til seg og blir prismessig for kostbar til husdyrfôr. Dette tror FKRA vil endre seg i et lengre tidsperspektiv med nye teknologier og investeringer. Muligheten for å ta i bruk animalsk protein som benmel av svin til fjørfe og benmel fra fjørfe til svin er også måter vi kan redusere bruken av soya.
Det er en utfordring at vi ikke kan ta i bruk alle tilgjengelige ressurser på grunn av regelverket. På kort sikt ser vi at tilsetningsstoffer som kan øke tilgjengeligheten av tradisjonelle råvarer kan være aktuelle, samt at det å øke proteininnholdet i typiske kornvarer som bygg, hvete og havre også vil redusere bruken av soya, sier Keilih.