FÔR

BÆREKRAFTIG RESURSUTNYTTELSE FÔR

Bærekraftig resursutnyttelse av norsk korn

I Norge er vi i en særstilling hva bærekraft i kyllingproduksjon angår. Mye av dette er grunnet langsiktig jobbing med overskuddskorn i Norsk matvareproduksjon. Overskuddskornet, som ikke er egnet til mennesklig konsum, er utelukkende ingrediens i Norsk kyllingfôr, og med dette sikrer man maksimal utnyttelse av våre råvarer.

En kylling er ikke i stand til å fordøye næring fra grovfôr som gress, halm, rundball eller høy. Kyllingproduksjon er altså en kraftfôrbasert husdyrproduksjon. I følge Landbruksdirektoratet gikk kun 23 prosent av norsk kraftfôr i 2017 til fjørfe. Hovedandelen kraftfôr er det altså andre husdyr som benytter.  Korn som inngår i kraftfôr til fjørfe er nedklassifisert mathvete grunnet for dårlig kvalitet til å kunne omsettes som menneskemat. Kraftfôr til kylling, og dermed norsk kyllingproduksjon, er et grunnlag for at vi kan ha kornproduksjon i Norge.

Fôrutnyttelse avhenger av faktorer som rase, fôrinnhold, dyrets levealder, ønsket slaktevekt osv., men en gjennomsnittlig slaktekylling i Norge omdanner 2,2 kg fôr til 1 kg kylling. Det er ingen andre dyreslag, med unntak av laks, som er i nærheten av en slik effektivitet hva angår utnyttelse av fôr. Genetisk seleksjon og teknologisk utvikling over tid har utviklet nåtidens slaktekylling som har redusert behovet for fôr med 17 prosent.

Sammenliknet med for noen tiår siden, og sammenliknet med andre dyreslag trengs det mindre kraftfôr, mindre korn, mindre gjødsel, mindre vann, mindre traktorkjøring og transport for å produsere kylling.

fôrsammensetningen

Kraftfôr til norsk kylling er karbohydratbasert, og da i hovedsak norsk (4/5) og i en viss grad importert korn og soya (1/5). Ettersom kyllingfôret er svært rikt på protein, må nødvendigvis noe av proteinet komme fra proteinrike råvarer som importert soya og maisgluten. Det legges i norsk fôrindustri vekt på å bruke flere ulike kornråvarer, som dels er bearbeidet, dels uberabeidet.

Fôret inneholder selvsagt ikke vekstfremmende stoffer eller antibiotika og alle råvarer er til en hver tid kvalitetssikret gjennom et grundig og gjennomtenkt analysprogram slik at vi til enhver tid er sikret balanserte resepter i forhold til næringsstoffer. Kyllingproduksjon stiller svært strenge krav til en god balanse mellom de ulike næringsstoffene (proteiner, mineraler, enzymer og vitaminer), derfor er et slik kvalitetssikringssystem helt nødvendig for å sikre kyllingen et optimalt fôr.

Den Stolte Hane kjøper kun lokalt fremstilt fôr fra møllene i Rogaland for å sikre så lav miljøbelastning som mulig. All soya som importeres til de lokale Rogalandsmøllene til bruk i vår kyllingproduksjon er bærekrafig fremstilt.

Dersom man som forbruker er opptatt av miljø- og bærekraft er det viktig å kunne ta valg basert på fakta. Kyllingproduksjonen er basert på kraftfôr med ressurser som ikke kunne vært brukt som menneskemat, og klima- og miljøpåvirkningen er lav. Lavest utslipp av klimagasser, et lavt forbruk av vann og landareal, samt best utnyttelse av fôr, gjør norsk kyllingproduksjon til en effektiv og klimavennlig matproduksjon, både i et globalt og nasjonalt perspektiv. For den klimabevisste forbrukeren bør norsk kyllingkjøtt være førstevalget blant de animalske proteinkildene.